Yes, another year is gone.Rapidly.Immediately. I still feel like it hasn't been a long time from the first post i wrote in the begining of this year. Time now has become fleeting , maybe like never before. Maybe this is because everything is happening or being lived so fast and busily , that we never realize it anymore to be passing. Human kind will help this phenomenon to get even faster on the years to come , by developing other techologies that would make their lifes easier and more comfortable , but alas will make "the tiny important details" and precious life dynamics fade a little more.
So i stubbornly ,want to keep on, framing every important moment,in a special visual strip that comes in front of my eyes each time i ponder on this passing year. And i realise something nice:) I have many memories , each of them filling a frame of this strip ,sometyimes with vivid ,sometimes with pale colors.I don't see all time bright,happy images ,that's right. But that film of memories of this past year and as i promissed myself in the begining of it ; i would not underestimate any thing i would run accross.And so i'm doing and i enjoy it. Everything was experienced by me , so it is important to me and as a result ; this imaginary film strip is not a film strip to be left burned out.And i am happy for this. Tonight i'm going to "place" a brand new imaginary film stripe in a deep,secure corner of my soul , to use it on this new year;) Just to prevent every event in my life from fleeting;) Have a great new year friends and everybody that reads this blog:)
Ne kete shkrim gjeta shume gjera te peraferta me veten time dhe Stambollin kete qytet qe banoj prej 10 vitesh dhe qe sigurisht e dua shume. Stambolli eshte nje qytet shume i veçante.Nuk eshte vetem bukuria e ketij qyteti te vjeter ajo qe te mberthen.Eshte dhe melankolia qe karaterizon qytete te tilla, nje melankoli e lashte kjo.
Kete mund ta ndjesh ne çdo cep muri,ne çdo qoshe rruge,ne çdo ballkon me vazo me lule shumengjyreshe,mund ta ndjesh ne kinemate e vjetra dhe jo dhe aq popullore tashme,ne nje bakall te vjeter qe ende shet produkte karakteristike te rrallegjendura (tashme te sjellura keto te fundit me perkushtim nga vendlindja) dhe kudo..
Te rralle jane ata qe nuk behen "addict" pas Stambollit nese jetojne per nje kohe ketu.Eshte pothuaj e pamundur. Dhe me çudit fort per faktin se sa e pandryshuar qendron ky fakt me tere mundimet qe ka jeta ne Stamboll.
Çdo gje e bukur e ka nje çmim,por Stambolli e ka shume te larte mund te them. Nga te filloj perpara?
1.Nga ulja e dukshme e sigurise se jetes? Si nje qytet metropolitan dhe sinteze e qyteterimeve perendimore dhe lindore,Stambolli eshte nje qytet ne qender te vemendjes dhe sulmeve terroriste , si te huaja dhe vendase. Kjo ishte nga ana politike.Per te mos permendur dhe rastet e brendshme te hajdutllekut te theksuar,si dhe sa e sa bandave te rrezikshme qe qarkullojne si legjenda me tere bemat e tyre.
2.Popullsia e madhe (afro 20 milion banore)dhe e racave e kombeve te ndryshme (nuk e kam fjalen vetem per turistet ketu por dhe shume te huaj qe banojne prej vitesh) ul raportet e mundshme te tolerances dhe mirekuptimit.
3.Trafiku eshte nje nga problemet me te medha dhe me efekt me ftohes ndaj ketij qyteti.Humbja totale e kohes nga ngecja e trafikut dhe zgjatja pa fund e rruges ,kerkon nerva te forta per tu perballuar ose kembe te palodhura per t'ja futur ne kembe:) [une e praktikoj shpesh kete te fundit,per ti kursyer vetes historine e ngecjes ne trafik:)]
4.Ndotja e ambientit .Ndonese jo sa ne Shqiperi , fundja edhe Turqia eshte pjese ballkani edhe njerezit deri diku e shohin krejt normale abuzimin me pastertine.Nuk mund ti fus te tere ne nje kallep por ne pergjithesi eshte nje fakt i ndeshur shume.
5.Humbje te shkaktuara nga padituria apo neglizhimi.Ketu mund te perfshij shperdorimet e natyres , si psh uji .Panvaresisht nga reklamimet dhe propagandat e shumta , ka shume njerez qe nuk e vene aspak ujin ne zjarr per kete.Dhe eshte e frikshme sidomos kur mendon se Turqia rrezikon te kthehet ne shkretetire ne vitin 2050 per shkak te ngrohjes globale dhe sabotimit ndaj natyres.
6.Shtrenjtesia e qytetit.Sipas nje statistike te bere kete vit, Stambolli eshte qyteti i 18-te me i shtrenjte ne bote.
7.Por ajo qe te pezmaton me shume ne kete qytet eshte ndjenja e pasigurise dhe e mosperkitjes si dhe te "ndjesia e te qenit i huaj" qe mbizoteron.
Duke i vene ne balance anet e mira dhe te keqija , e shoh se e kam te veshtire te vendos por he per he duket se ka anuar me shume nga anet e mira.Ndryshe nuk do isha me ketu. Po ju shqiptare te tjere qe jetoni jashte shtetit ose dhe ju qe jetoni ne atdhe , si mendoni per qytetet ku banoni?
And not only in terms of fashion.I do really need to turn back to "old school" days time by time. It makes me feel better and see life in warmer tones.
I'll try (don't promise though) to post here as often as possible my vintage/retro escapes and suggestions in different aspects.
Here we go: -------------------------------------------------
1.Fashion : Lace it's one of the cutest things that have even been created i think.It reminds me of grandma all the time.Get yourself a cute dress,shirt from the flea market or if you're lucky enough to find s.t from your grandma's or mom's coffer,grab it immediately:) Here's an example: http://ciderantiques.blogspot.com/2008/08/friday-flea-market-and-dress-form-party.html
2.Food - Sugar Canes.Don't you miss them? I do:) Especially the apple sugar canes.Have one today and feel yourself like a kid again:)
3.Play- Do you remember the game "state-city-film etc" we used to play a lot when we were kids?I love this game , i find it one of the best games and one of the most informative ones as well.I still enjoy playing it.
4.Music - Billie Holiday (Dream a little dream of me)
5.Film - Wild Strawberries a.k.a Smultronstället (Ingmar Bergman ,1957) .Black& White Nominee of Oscars 1959
Is a great film about human behaviour and attitude , regrets and loneliness, past and present,reality and dream; perfectly shown through lyrical scenes.The main actor Victor Sjöström ,steals the play with his stunning and unfortunately last screen performace.A must see!
This is this weeks compilation.Hope you'll enjoy.To be continued...
There are some days in life , when you just feel very strange, very odd and unearthly. You don't feel to belong to nowhere or nothing. You are feeling kinda alien.
Your vision and the way of thinking seems different as well. Your perception reaches different dimensions.You start to see different shapes & notice other vibrations. Everything seems like floating in. That is how I feel in some days. It seems the brain is trying to balance what it perceives and what it sees.And since these visions don't get together at a mutual point , it looks like a sharp image is not possible to be visualized ,so it comes out blurry .
The fun thing about it is ; this phase happens very silently and secretly , nobody notices this except of you. You still talk,act "normally", while you see things in another way. I do enjoy this a lot.It helps you to escape from some things that get on your nerves , or just to get rid of anything that gets you annoyed or you are just too lazy to follow.
Jeta ne ditet e sotme eshte kthyer ne nje parade gjigande komerciale. Ne nje billboard dinamik.
Reklamat e varura ne kete billboard jane fragmentet e saj , teksa imazhet e zbukuruara dhe shpresedhenese , te shumeditura e te para ne reklamat rendom ndryshojne sipas rastit. Kryesisht kane te bejne me vlerat,zakonet, ndjesite e jetes.
Sa me shume polemika te shkaktojne,sa me shume mendje te trazojne,sa me shume perdellim dhe emocione te permbajne aq me mire per to sigurisht.Aq me shume vlere dhe fuqi , aq me shume kredi do te fitoje produkti i reklamuar.Aq me shume do te rritet probabiliteti qe te kthehet ne nje mit. Rendesia e produkteve ne kohet tona ka marre dimesione te çuditshme.Ato jane tashme dhe me te rendesishme se jeta vete.
Me kalimin e koherave, zhvillimin e teknologjise dhe permiresimin e mireqenies , sigurisht qe dhe njerezit , edhe deshirat e tyre per luks jane sofistikuar. Nuk eshte me aq e lehte tashme te ndjellesh çudi e kersheri apo te bukosesh babezine e pergjithshme ndaj luksit e madheshtise. Çdokush eshte kaq thelle i zhytur ne kerkimin e gjese unike , qe e sheh si te denje vetem per veten e vet.Pasi te jesh unik ne ditet e sotme nuk eshte vetem arsye krenarie por edhe fitim statusi.
Duke qene keshtu edhe reklamimi i çdo lloj sherbimi nuk ka sesi te mos jete me i rafinuar, i paqendrueshem,i ndryshueshem.Si rrjedhoje duket se fusha ku kjo tregti nuk do te ngelet asnje here ne balte eshte jeta vete! Ku tjeter valle do te mund te gjendet me shume lekundshmeri e rrjedhshmeri sesa ne jeten e elementet baze themeluese te saj? Ne te tera keto reklama synimi baze eshte jeta ideale , e bukur dhe pa andralla e arritur sigurisht fale ketyre produkteve ne fjale.
Por ne fakt jeta s'eshte tjeter veçse subjekti shtyes , njekohesisht dhe elementi mashtrues apo efekti trullues e symbylles i qellimit komercial. Ironia dhe ajo qe te pezmaton eshte se synohet gjoja per idealen e jetes nderkohe qe ne te vertete kjo jete dhe çdo element i saj qe e ben ate te rendesishme dhe te pazevendesueshme perdhosen dhe digjen keqazi nen zjarrin komercial.
Nje i semure i pashprese me kancer , i cili eshte duke ndjekur kuren kemoterapike , merr nga i njejti spital nje sms per sherbime spa-je ku eshte nenvizuar me shkronja kapitale se ofrohet 10% ulje ne raste rregjistrimesh kohegjata ! Nje te paralizuari i vijne sms nga nje kurs tangoje , teksa nje anoreksike dyndet me sms sherbimesh perrallore humbjesh ne peshe!
Te tera keto te mesipermet jane bere sigurisht ne menyre te paqellimte "ku rafsha mos u vrafsha" ne kerkim te potencialit te klientave sado i ulet qofte ky per tu arritur. Duke kerkuar me ngulm te ngecet diku , te gjeje nje te krisur ku te struket , me çfaredo lloj çmimi pa marre parasysh efektet anesore apo ato te mevonshme. Jeta eshte kthyer ne nje trampoline , ne nje skllave te deshirave tona te konsumimit! Mbase ka ardhur koha qe ta ndalojme kete sadopak duke kontrolluar se pari egot tona dhe me tej çmendurine e konsumit te pakontrolluar dhe te kerkimit te se ideales boshe..
Sepse jeta eshte gjetiu!
p.s: ne video eshte fragment nga filmi "rekuiem per nje enderr" i Darren Aronofsky film ne te cilin paraqitet shume bukur katastrofa e krijuar prej manise se siperpermendur.eshte nje film i mrekullueshem qe jua rekomandoj megjithse ma do mendja se shumica juaj e keni pare pasi ka disa vite qe ka dale dhe ka fituar shume çmime ne festivale te ndryshme.
Aren't them? I guess all of us have done it ourselves or at least have seen our moms,grandmas,aunts doing this:) I can't say the same thing for my male relatives:) I don't think that men are very used to do this..They're not so used to caress the plants,talk to them,smile at them.. I used to laugh while watching my mom doing this, but I don't do it any longer. Because plants are good listeners:)Yeah it may seem funny,but they truly are. They are quiet,confident,relaxing...And I bet that they grow up faster and healthier if you talk to them,it's not just me who's saying this..It must be something studied or prooved.. And even if it's not ,who cares.I think its because of the special synergy that comes out between human beings & plants while caressing or taking care of them.
p.s:This has not much to do with the above text.I read from a site at web that plants communicate between each other using some special communication net dispatcher.But they could seriously get viruses from this.
There must be good things still . There must be affection There must be joy. There must be friendships. There must be still faith left..
Since this guy that has never seen me before and probably will never ever see me again ,is smiling so happily , and posing in such an easygoing , exposed way.. Abandoning hisself so smoothly to my focus and yet trying to entertain me with his timid look.. He knew I was a stranger , but this did not stop him to try to express his emotions somebody has when has just experienced a surprise.. He left his tea and totally focused on his posing.. And thanks to him I paralysed in my camera and my mind the most inneffiable smile I had seen recently. A true smile ..A smile from the heart..
Kjo eshte nje teme qe kam kohe qe kam dashur ta hap.Ka shume debate ne kete teme dhe shumekush ka mendimet e tija ne kete aspekt.Djathtas po hap dhe nje ankete per te marre dhe mendimin tuaj .Disa kene mendime shume strikte , disa diçka me te toleruar. Megjithse mendoj se nese kjo pyetje do te behej para disa vitesh , nuk do te kishte vend per anketen sepse do te kishte vetem nje pergjigje te vetme ( si puna e shqiptareve ne komunizem qe votonin megjithse kishte vetem nje parti:)Sigurisht qe te tere do te zgjidhnin vetem makinen analoge. Ndersa tashme kohet kane ndryshuar. Makinat dixhitale sa vijne dhe persosen nga te tera aspektet, si teknike ashtu dhe pamore.Sigurisht qe ende nuk kane arritur ne perfeksionimin e makines analoge (psh makinat dixhitale ende nuk i paraqesin dot te tera nuancat e mgjyrave).Por sidoqofte keto diferenca kualiteti sa vijne dhe ngushtohen nga dita ne dite.
Sigurisht qe kam nje respekt te veçante dhe i adhuroj punet e bera me film. Por duhet pranuar fakti se ne ditet e sotme , punimi me nje aparat analog me film nuk eshte dhe aq i lehte apo praktik.Madje eshte shume i veshtire dhe lodhshem.Ne te njejten kohe nuk eshte ekonomik. Ne kohet e sotme , ku çdo fushe dhe çdo aspekt ka perftuar nje shpejtesi dhe ndryshueshmeri te pandalueshme , ku çdo ide dhe vlere merr nje drejtim perhere e me siperfaqesor ,detyrimisht edhe preferencat dhe shikimi ndaj botes do te marre permasa te tjera. Pasi fotografia eshte diçka dinamike, ajo vlen per te paraqitur apo "paralizuar" çaste te jetes, te boteve tona apo te shume gjendjeve te tjera te pashpjegueshme dot me fjale.
Mjaft fotografe te njohur dhe te vjeter kane folur pozitivisht ne kete teme.Shume prej tyre kane pohuar se perdorin me tere qejf aparatet dixhitale madje disa prej tyre lavderojne se tepermi edhe kamerat e vogla (jo dslr) per arsye te prakticitetit qe ato i dhurojne duke i falur keshtu momente qe ato do te donin ti kapnin , por qe me nje makine analoge do te kishte qene shume me e veshtire.
Po ashtu fotografia dixhitale , te jep dhe mundesine e shikimit, modifikimit te fotos. Tani kjo ka dhe te mirat dhe te keqijat e saj per mendimin tim. Eshte pozitiv fakti qe ti ke mundesi ta kontrollosh sakaq nje foto psh. te nje vendi dhe te shkrepesh nje foto tjeter nese ngelesh e/i pakenaqur nga foto e meparshme.Po ashtu mund dhe te punosh me programe te ndryshme ne kete foto. Une ne fakt deri me sot kam qene kundra perdorimit te programeve tip photoshop neper fotografi.Majde dhe kjo ka qene arsyeja e shtyrjes per ta mesuar kete program, pasi çdokush qe merret me fotografi e ndjen brenda vetes manine per estetiken te rritet perhere e me shume. Me thene te drejten druhesha se mos e kaloja cakun e modifikimit te fotos.Deri me sot ne fotografite e mia ka pasur vetem disa ndryshime te vogla (tip rritje kontrasti,ngjyrash,kthim ne b&zi apo sepia).Ka disa kohe qe luaj dhe pak me tonet ne disa nga fotot e mia. Dhe kam filluar ta shikoj photoshop-in me ca sy me tolerues:) Mos te keqkuptphet , une jam 100% kundra "berjes tualet" te nje fotoje.Sepse ka dhe foto te pashpresa, pra foto prej te cilave nuk mund te marresh asnje ndjesi teksa i sheh edhe nese jane perdorur mjeshterisht teknikat e mesiperme.
Por jam e mendimit se ka shume foto ne te cilat mund te perdoren disa nga elementet e mesiperime vetem dhe vetem ne rastin kur ato kane per qellim te paraqesin diçka te re apo kur perdoren me qellim perfitimin e nje atmosfere te cilin fotografi/ja ka pasur ne mendje teksa ka shkrepur foton por qe veçorite e aparatit nuk ja bejne te mundur. Ne raste te tilla teknika te tilla kane nje efekt krijues dhe ekspresiv, po aq sa dhe rinovues. Gjithashtu jam kundra paragjykimeve te ngurta se sot çdokush mund te behet fotograf , duke perdorur programe dhe duke bere modifikime te ndryshme. Askush nuk mund te behet fotograf , duke e pispillosur nje foto.Por nese dikush arrin te paraqese diçka unike duke perdorur stilin e vet ne nje menyre te veçante, pse jo? Nuk me duket e dobishme , marrja ne patronazh apo kufizimi i fotografise vetem mes disa stileve te caktuara.Me duket se e vret mundesine e shprehjes se artit figurativ.
Sepse siç thashe me lart , te fotografuarit eshte nje art dinamik dhe si i tille , ndryshime me qellime rinovuese ose me shprehi te papara me para ne art , duke u perpjekur per te paraqitur ndjesi, forma te ndryshme ne nje kend te ri i falin fotos nje aura te re, te pakten keshtu mendoj une. Dhe per tu kthyer ne temen kryesore mendoj se tere keto veprime jane me te lehta dhe mundesohen me ane te aparateve dixhitale.
Ndersa fotografia analoge mendoj se behet e mundur pas perfeksionimit te fotografit/es , si nga ana teknike ashtu dhe nga ana pamore (syri) duke e bere te mundur keshtu shkrepjen e fotove perfekte , pa pasur nevoje te shkrepen disa foto rrjesht.Megjithese ne fakt te njejten gje mund te praktikojme dhe me aparatin dixhital.Pas njefare kohe te stervitjes se syrit , dora juaj do te behet me e perkore dhe shkrepjet do te rrallohen.
Nga ana tjeter une per vete mendoj se aparatet dixhitale jane dhe me te sinqerta per kohen ku jetojme , pasi atmosfera dhe elementet e ndryshme qe na rrethojne tani jane shume me te ndryshme nga shume vite me pare. Nuk mund te gjesh me aq me lehtesi te njejtat vende, te njejtat sjellje ne shoqeri, te njejtin afrim mes njerezve, te njejtin rehatllek, te njejten shtriqje te shkaktuar nga afersia. Kete mund ta vesh re shume mire ne fotografite e shkrepura 40-50 vite me pare psh.
Por ne ditet e sotme çdokush dhe çdo vend ka pesuar nje ndryshim total, ka nje lloj padurimi, ane siperfaqesore ne çdo skaj. Ndaj mendoj se aparatet dixhitale jane me efikase ne "paralizimin " e kesaj bote ku çdo gje ka marre nje aspekt dhe vlere kalimtare.
Ky eshte mendimi im.Do te doja shume te dija mendimin tuaj ne kete teme miq.
I'm not a big morning fan.I'm not one of the enthusiasts that just can't wait to start a new day. I don't mean to be ironical , in fact I wish I was different.But I just can't find the slightest energy to do anything in the morning. Mornings are quite always getting my nerves on, especially that waking up alarm of my mobile. Brrr, I totally hate it..
But there are some special mornings too , you know? The one at the photo is one of them.
It was a cold day and everything looked like surrounded with a blue-greyish texture..It made everything look even colder and frozen.The pigeons and the cannons, the bleak trees, the lonely people passing there, the lamp and the sky...Everything in this natural tableau seemed so perfectly harmonized with blue and melancholy.
But it wasn't sad at all..It was such a magic moment to experience , such a lovely, poetic emotion. You could breathe the fresh , cold air and feel the nose-ferocious , odour of the sea vaporize the whole platitudinous,brain disturbing granules . I stayed there for half an hour watching the sea and engorging this peerless view.Left the place with a feeling of enrichment.
If there was any way to help the mornings pass perfectly , this one would be my definite number one!
Dje po kaloja nga pallati i kultures dhe teksa po ecja syte me zune parkun prapa monumentit te Skenderbeut.Sa shume ka ndryshuar ky park tashme! Nuk mund te them se nuk me pelqen fare pamja e tij e re , stili minimalist qe eshte perdorur ne mirembajtjen e tij. Por me merr dhe shume malli per ato pemet e bukura kushedi se sa vjecare dhe shume elemente te tjera qe nuk i gjej me aty.
Te gjithe nga ne kane nga nje kujtim ne kete park te vecante. Ketu ishte pika kryesore e shetitjeve dhe lodrimeve te kalamaqerve, e fotografive familjare, madje dhe vendi i piketuar dhe per shume filma. Ishte vendi i pazevendesueshem i vizitave familjare te dites se diele.Nuk besoj se ka ndonje familje qe nuk e ka ndonje fotografi prej asaj kohe ne kete park. Tashme , nuk e ka me ate gjallerine e dikurshme , ato hijet e renda te atyre pemeve madheshtore dhe askush nuk tregon me interesin e dikurshem , aq me teper askujt nuk i shkon mendja per te bere fotografi ne kete park. Madje dhe une kisha kohe qe kaloja ketej por asnjehere nuk isha ndjere gati per te bere foto ketu. Ndjeva nje lloj nostalgjie dhe malli kur shkrepa aparatin per te fotografuar kete park krejtesisht te ndryshuar. E megjithate ngelet serish i bukur ky park.Po ju ve dy fotografi edhe per ju qe keni kohe pa e pare dhe mund t`ju kete marre malli.
It's told that these were the last words of Goethe , in his deathbed.
Now, how powerful is that! How illuminating! And so evocative! A man like Goethe, a superb poet's last wish for life!
More light to see things better,more light to brighten the ideas,more light to lighten our perceptional skills,more light to see even the things we neglect,the ones that seem to be invisible and more light to see, make us aware and make us feel thankful for all the good things and beloved people we are blessed with!
At least for me , the last one is the most important!
All of us have experienced sorrow, once or maybe often.
Reactions to sorrow have been different , though.
Some of us have just hated it , and have tried to escape from it in every possible way , whatever its price would be.
Some others, have understood it , never daring to be long time residents in its territories.
And some others have befriended it , learned from it , used it as a life motto, or as a trendy attitude .
Suddenly , the abandonment occurs. Sorrow is banished from their lives, minds,hearts , and thoughts like a plague suffering dog.
According to Han Yu (chinese writer 768-824) : The seven consistents of emotional make up are: joy,anger,sorrow, love,fear,hatred & desire.A man of superior emotional make up will display these emotions in a balanced manner”
Joy is always wellcomed , looked forward ,valued as one of the best things we are blessed with.I do agree.I love joy and being joyful.I can’t say no to joy.I love to make people happy too.
So is love and desire, except for the socially pervert,unusual,uneasy definited ones.
Anger , Fear and Hatred are also accepted even though they might be hidden ,tried to be limited or suppressed .
But when it comes to sorrow , things change. Sorrow is not wanted , at least when it looses its sedative desertion charms.
Right after , escape from sorrow begins. A total sorrow detox takes place , boosted with fake happiness/innovation pills.
But will this heal us?
Wouldn’t it be better if we offered sorow a corner in our soul , share it with the other consistents of our emotions , perceive it , nurture it and approach to it ? Can we offer sorrow a shelter?
Maybe this would be more constructive and realistic., thus would lead us to stronger , non-deceitful self and to a witty life vision.
Below you may read some sorrow related quotes that I like:
1.But the sorrowing are nomads on a plain with few landmarks & no boundaries , sorrow horizons are vague and its demands are few.
Larry Mc.Murtry american writer
2.It’s such a secret place the land of tears.
Antoine Saint de Exupery (1900-1944) from the Little Prince
3.O sorrow wilt you live with me , no casual mistress , but a wife.
Alfred Tennyson (1809-1892)
4.Yes, he thought-, between grief and nothing I will take grief.
William Faulkner (1897-1962) U.S novelist
5.I was the insider and the outsider.I was at home and I was exciled.I have never been happier , nor have I been sad.
kliko mbi foto per ta zmadhuar dhe lexuar perlat:) Ne viziten time te fundit ne Tirane, nje dite ne shtepi teksa po kerkoja me ngulm nje liber te vjeter qe e kam shume per zemer, hasa ne blogun e kujtimeve te mia te tetevjeçares. Fillova te buzeqesh teksa pashe kete bllok te harruar e te plasur ne raft prej vitesh. Ate bllok qe dikur kishte pasur nje rendesi dhe vend te veçante per mua:) Blloqe te tille , ne fakt ,jam e sigurte se kane qene shume te rendesishem dhe per shume nga ju vajza [sidomos se nuk mbaj mend çuna qe mbanin te tille blloqe:), ishte diçka me feminine:) ] I shfletoja faqet e tij dhe me kapte gazi por aq sa ndjeja dhe respekt per shkrimet feminore, parrullat e perseritura,vjershat tematika kryesore e te cilave qe dashuria,zbukurimet dhe fotografite e shumta kryesisht copeza reklamash te firmave te ndryshme te shkeputura ,apo prera me mjeshteri dhe fshehurazi neper katallogje pak te gjendur. Pasi te gjeje fotografi te bukura per ti ngjitur ne bllokun e shoqes apo te kishe te tilla ne bllok qe nje gjendje statusi, qe mburrje, qe gradim:) Qe objekt admirimi nje bllok i tille!Po ashtu si ç'mund te ishte dhe nje koleksion i paçmuar letrash çemçakizi ..
Teksa e krahasoj bllokun tim dhe deshirat e hobit tona, menyren e rritjes tone dhe ate te adoleshenteve te sotem,mendoj:Sa e ndryshme qe eshte! Kryekeput! Sa komplekse jane jeta, deshirat, angazhimet e tyre tani! Nje adoleshent i diteve te sotme do qeshte me keto lloj zbavitjesh qe kishim ne. Tani nuk eshte me cool te kesh nje bllok , por mbase nje blog...
Sigurisht qe jane kohet,kushtet e jetes,teknologjia,ato qe bejne ndryshime drastike ne jetet tona. Duhet ta pranoj se kam dhe une disa zilira te vogla ndaj brezit tani, nga ku disa jane mundesite e edukimit,kurseve dhe teknologjia qe ne kohen tone qene ne dimensione krejtesisht te tjera...
Sidoqofte , sado me lajle lule,sado jo shume syçelur qe kemi qene si adoleshente nuk kemi qene keq mes tere atyre rremujave qe jemi rritur.
Teksa mendoj keshtu syte me rreshkasin serish mbi citatet,vjershat,ngjyrat e bllokut tim te kujtimeve.Mbizoterojne trendafilat,romanticizmi roze dhe "kitsch"-i ne bllokun tim.E prape , sadoqe e ka humbur shkelqimin e dikurshem , serish eshte simpatik ne syte e mi ky bllok legjendar.Serish gezon respektin ne mos dhe dashurine time , megjithse ne forma te tjera :)
(Portrait shot by Tuba,diptych by me then photoshoped by Tuba.her site: www.flickr.com/photos/siempre)
Think pink!Think positive!
It's this very well known politics of self-beguiling,soul-conciliating,nerve-mollificating. A very well -known, quite missionarily disseminated , frequently used, vulgarly banal, teasing attitude!
It's the best hidden brainwasher and most innocent looking mind manipulation. It's the best-seller doctrine amongst Pollyana enthusiasts.
Now, how stupid is that..How disturbing is the epidemic way it spreads..
How insane is engraining senseless positive thoughts to your mind , without even understanding perceiving and admitting the negative parts of your life.
A volunteer blindness.A meaningless escape from the genuine bad condition to a suffocating "relief" .The easy escape from the evil that could be fighted back ,to an emetic rescue.
How pointless is disguising/decorating your sentiments , when your soul is not at peace with itself? That wouldn't help protecting you from the continuosly and inevitably growing evil , from the unscapable coward in your soul.
Therefore , consciousness towards anything annoyable and it's confronting is much better than a artificial happiness dose.
for more on this : http://www.imdb.com/title/tt0945356/ (the art of negative thinking ) movie is highly recommended. movie trailer :http://www.youtube.com/watch?v=-D94XR1KWxk
I love steps. They are what make us go ahead. What make us change , and not only our position, but our whole placement altogether with all what binds it with us.They are what get us closer to our resolutions.
They are the most particular and important part of renewal . I say this as one has to has courage to make the first step ain't it?
It entails courage and decisiveness to make a step. A step is the very begining of a still not known future , the very first companion of foolhardiness, and the very first knock to a possible accomplishment as well as the closest path to collapse. For that reason, not all of us can figure out venturing.
And the ones that can't make or can't decide to make that first step are not to be blamed. Because neither is a bless to be the all-time fearless , nor is a curse to be the backward.
What really counts I think , is perceiving the step's nature and importance and what it gets to undertake it as maybe everything is gonna be easier to be assumed after.
p.s: photo taken yesterday at Santralistanbul (www.santralistanbul.com)
I shquari Mevlâna , mjaft i njohur ne tere boten lindi me 30 Shtator 1207 ne qytetin Belh te shtetit te atehershem Horasan (sot gjendet ne Afganistan). Mevlana qe nje figure dhe dijetar i shquar , doktrina,filozofia dhe mendimet e te cilit jane ende nje nga muzat e shume artisteve dhe njerezve. Ne nje bote si kjo e sotmja , ku mbizoterojne luftrat,keqkuptimet dhe mungesa totale e mirekuptimit , doktrinat humaniste,tolerante dhe empatike te Mevlanes , jane si balsam per tere shpritrat tane. Po ndaj sot me ju disa thenie dhe shprehje te tij. Se pari po ve te preferuaren time:
Eja,eja, cilido qofsh ti serish eja, ne daç i pafe,ne daç zarathustre apo pagan, ti eja; Dera jone , nuk eshte dera e deshperimit, edhe sikur ta kesh thyer njeqind here betimin tend , ti eja... si dhe disa shprehje te tjera te tij: 1.Pas vdekjes sone mos nai kerkoni varret ne kete bote varret tona gjenden ne zemrat e te ndjeshmeve..2.Do te doja te isha diell , qe ne forme rrezesh te arta shperndahet neper oqeane dhe shkretetira do te desha te isha si ajo era qe fryn fytyres ajo ere qe fryn naten dhe perzihet me lutjet e te pafajshmeve...3.Nese je ti ai/ajo qe ma merr jeten, vdekja do t'me ishte kaq e embel nese jemi bashke vdekja do te ishte me e embel se ky xhan i embel...4.Mos u be nje pike , ktheje veten ne nje det meqenese ke mall per detin , zhduke piken..afrohu,afrohu5.Ose duku siç je , ose ji siç dukesh!
per me shume info rreth Mevlanes:http://en.wikipedia.org/wiki/Jalal_ad-Din_Muhammad_Balkhi-Rumi
Albanian digital and analogue photographer with a huge love for alternative printing process and all other avantgarde mixed media techniques.
All of the work in this blog (photos,writings) except the ones whose source is shown , belong to the blog author.Do not take them without permission.This work is under protection!